Ny europeisk tilråding om opplæring i fengsel

Tilrådinga erstattar og vidareutviklar tidlegare standardar på området, og må lesast i samanheng med Europarådet sine fengselsreglar og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Opplæring som rett

Eit grunnleggjande utgangspunkt i CM/Rec(2026)5 er at opplæring for innsette skal sjåast som ei rett, ikkje som eit kriminalpolitisk verkemiddel eller eit individuelt tilbod basert på skjønn. Tilrådinga slår fast at innsette så langt som råd skal ha tilgang til opplæring som tilsvarer tilbodet i samfunnet elles, både når det gjeld nivå, kvalitet og moglegheit for progresjon.

Opplæring i fengsel blir grunngitt med mellom anna:

• behovet for personleg utvikling og meistring
• styrking av sosial inkludering
• betre overgang til arbeid eller vidare utdanning etter lauslating
• reduksjon av risiko for tilbakefall til kriminalitet

Dette byggjer opp under eit rehabiliterande straffesyn, der opplæring er ein integrert del av soninga.

Krav om heilskap og individuell tilpassing

Tilrådinga legg vekt på at opplæringa må vere individuelt tilpassa, basert på systematisk kartlegging av den innsette sin bakgrunn, kompetanse og vidare planar. Det blir særleg peikt på at:

• grunnleggjande ferdigheiter skal prioriterast
• formell opplæring bør kombinerast med ikkje-formelle og uformelle læringsformer
• yrkesfagleg opplæring må vere relevant for arbeidsmarknaden utanfor fengsel
• overgangar mellom fengsel og fridom krev tett samarbeid mellom kriminalomsorg, utdanningsstyresmakter og lokale opplæringstilbydarar

Tilrådinga gir også større plass til digital kompetanse og bruk av digitale verktøy enn tidlegare, samstundes som tryggleik og personvern blir understreka som sentrale omsyn.

Relevans for opplæring av innsette i Noreg

Innhaldet i CM/Rec(2026)5 samsvarer i stor grad med norsk regelverk og etablert praksis. Innsatte i Noreg har rett til opplæring etter opplæringslova, og ansvarsdelinga mellom kriminalomsorga og fylkeskommunane er godt forankra. Denne modellen blir ofte vist til internasjonalt.

Tilrådinga peikar samstundes på område som også er relevante i norsk samanheng:

• Likeverd i praksis: Tilgangen til opplæring varierer framleis mellom fengsel, særleg når det gjeld breidde i tilbod, progresjon og kontinuitet.
• Digitale verktøy: Det er gjort mykje i norsk samanheng, men tilrådinga peikar mot eit ytterlegare potensial for utvikling.
• Overgang fengsel–fridom: Opplæring må sjåast i samanheng før, under og etter soning. Dette krev betre samordning mot arbeidsliv og vidare utdanning.
• Særleg sårbare grupper: Tilrådinga framhevar behovet for tilpassa løysingar for mellom anna unge innsette, kvinner, utanlandske statsborgarar og personar med svake grunnleggjande ferdigheiter.

Vidare utviklingsbehov

Sjølv om Noreg ligg langt framme på feltet i europeisk samanheng, gir CM/Rec(2026)5 grunnlag for vidare kvalitetsutvikling. Aktuelle innsatsområde kan vere:

• meir systematisk kartlegging og oppfølging av opplæringsløp
• betre kontinuitet ved overføringar og lauslating
• trygg og pedagogisk forsvarleg bruk av digitale løysingar
• tettare kopling mellom opplæring, arbeid og samfunnsdeltaking

Tilrådinga fungerer slik både som ei stadfesting av norsk praksis og som eit normativt rammeverk for vidare utvikling.

Eit europeisk signal

Vedtaket av CM/Rec(2026)5 markerer at opplæring i fengsel er eit sentralt tema i europeisk kriminalpolitikk og menneskerettsarbeid. For norske aktørar gir tilrådinga eit felles referansegrunnlag for vidare fagleg og politisk utvikling av opplæringstilbodet til innsette.