Oppfølgingsbasar
Bakgrunn og formål
Som ein del av opplæringstilbodet i kriminalomsorga er det etablert 12 oppfølgingsbasar i Noreg. I løpet av hausten 2025 skal ytterlegare to basar opnast. Desse basane er eit tiltak for å støtte domfelte og lauslatne i overgangen frå fengsel til samfunn, med særleg fokus på å fullføre utdanning påbyrja under soning.
Oppfølgingsbasane er i tråd med styresmaktene si visjon om eit kriminalitetsfritt liv for fleire, og skal bidra til å tette det som ofte blir kalla "glippsona" mellom fengsel og samfunn.
Målgruppe
Målgruppa for oppfølgingsbasane er definert gjennom retningslinjene for «Tilskot til opplæring i kriminalomsorga», og omfattar:
- Innsatte i fengsel
- Domfelte under straffegjennomføring
- Lauslatne
- Domfelte under friomsorga sitt ansvar
- Lauslatne som fullfører opplæring påbyrja under soning
Tilskot og samarbeid
Fylkeskommunar som har særskilte oppgåver knytt til opplæring i kriminalomsorga – som ungdomseiningar, TAFU, ND og oppfølgingsbasar – får eit eige tilskot. Eit godt samarbeid mellom kriminalomsorga, fylkeskommunen og andre aktørar er avgjerande for å sikre samanheng i opplæringstilbodet. Når samordninga sviktar, kan det oppstå «glippsoner» eller «floker» som hindrar tilbakeføring og utdanningsløp.
Tilbod og innhald
Oppfølgingsbasane, tidlegare kalla oppfølgingsklassar, gir opplæring i ulike fag, samt rådgiving og støtte – mellom anna til eksamensgjennomføring.
Dei fleste elevane i oppfølgingsbasane tek opplæringa på deltid. Det har vore ein svak auke i talet på elevar som tek vidaregåande opplæring frå 2023 til 2024, og ein liten nedgang i talet på elevar som tek kortare opplæringstilbod. Dette tyder på at basane i aukande grad fyller si rolle som eit tilbod for å fullføre påbyrja utdanning.
Resultat og effekt
I 2024 vart om lag 450 elevar tekne inn i oppfølgingsbasane. Trass i at desse utgjer berre 11 % av det totale elevtalet i fengsel og oppfølgingsbasar, stod dei for 19 % av alle avlagde fagprøver. Dette viser at oppfølgingsbasane har ein høg fullføringsrate og fungerer etter føremålet.
Eit vedvarande problem er å sikre livsopphald under utdanning, særleg i lærlingeordninga. Dette påverkar deltakarane si evne til å gjennomføre utdanninga. Likevel viser tala at mange fullfører fagopplæringa, noko som understrekar verdien av oppfølgingsbasane.
Historikk og utvikling
Oppfølgingsklassane blei først etablerte på 1970-talet som eit samarbeid mellom skuleverket og friomsorga. Målet var å lette overgangen frå utdanning i fengsel til ordinær utdanning. Friomsorgskontora, som har ansvar for straffegjennomføring utanfor fengsel, spelar framleis ei sentral rolle i oppfølginga av målgruppa.